Som tidligere belyst er det i Taiwan ikke lett for arbeidstakere å motta sluttvederlag (資遣費).
Særlig når arbeidstakere selv sier opp (自請離職),
kan de ikke motta sluttvederlag (artikkel 18 i loven om arbeidsnormer, 勞動基準法),
og dette skiller seg fra ordningen i enkelte andre land, for eksempel Korea.
Det finnes imidlertid unntakstilfeller.
I de følgende særlige situasjonene skal arbeidsgiveren utbetale sluttvederlag til arbeidstakeren, også når denne selv sier opp (artikkel 14 i loven om arbeidsnormer, som anvender artikkel 17 tilsvarende, 勞動基準法第14條):
- Når arbeidsgiveren ved inngåelsen av arbeidsavtalen (勞動契約) avgir en uriktig viljeserklæring (虛偽意思表示), så arbeidstakeren tar feil derav, og det består fare for skade
(for eksempel når arbeidsgiveren lover å sende arbeidstakeren etter tiltredelsen til en i virkeligheten ikke-eksisterende utenlandsk filial)
-
Når arbeidsgiveren, arbeidsgiverens familiemedlemmer eller arbeidsgiverens representanter (代理人) anvender vold overfor arbeidstakeren eller grovt fornærmer vedkommende (重大侮辱)
-
Når det kontraktsmessige arbeidet kan skade arbeidstakerens helse, arbeidstakeren har anmodet arbeidsgiveren om forbedring, og dette forblir uten virkning
-
Når arbeidsgiveren, dennes representant eller andre arbeidstakere lider av en lovbestemt smittsom sykdom (法定傳染病), det er smittefare for kolleger, og dette bringer arbeidstakerens helse alvorlig i fare
-
Når arbeidsgiveren ikke utbetaler det kontraktsmessige arbeidsvederlaget (工作報酬) eller ikke tildeler arbeidstakere med akkordlønn (按件計酬) tilstrekkelig arbeid
-
Når arbeidsgiveren krenker arbeidsavtalen eller arbeidsretten, så arbeidstakerens rettigheter kan komme i fare
De hyppigste eksemplene er at arbeidsgiveren
ikke utbetaler lønnen (工資) rettidig,
ikke utbetaler overarbeidsvederlag (加班費)
eller ikke melder arbeidstakeren inn i arbeidsforsikringen (勞保) eller sykeforsikringen (健保).
I slike tilfeller skal arbeidsgiveren også da utbetale sluttvederlag når arbeidstakeren selv bringer arbeidsavtalen til opphør.
Loven om arbeidsnormer (勞動基準法) bestemmer imidlertid
at arbeidstakere som vil bringe arbeidsavtalen til opphør etter punkt 1 eller punkt 6 ovenfor (for eksempel på grunn av manglende forsikringstilknytning),
skal bringe arbeidsavtalen til opphør innen 30 dager fra den dagen da de kjenner situasjonen,
eller (ved punkt 6) innen 30 dager fra den dagen da de kjenner skadefølgen.
Derfor skal arbeidstakere holde fristen nøyaktig for øye.
Med andre ord:
Taiwans rett gir, avhengig av om skylden ligger hos selskapet
eller hos arbeidstakeren,
arbeidsgiveren rett til ikke å betale sluttvederlag og arbeidstakeren rett til å kreve det.
Noen ganger ligger skylden hos begge sider,
og når begge sider er i tvist,
kan etter hvem som først med tilstrekkelig grunn bringer avtalen til opphør,
sluttvederlaget nektes eller kreves.
Derfor er i taiwanske arbeidskonflikter (勞資糾紛)
tidspunktet svært viktig.
Den som forbereder seg på forhånd, står i de fleste tilfeller sterkere til å ivareta rettighetene sine; noe bestemt utfall følger ikke av det.
Se også:
