På grunnlag av en sak der en koreansk student i et treningssenter (健身房) i Taiwan under ledelse av en trener (教練) kom til skade, belyser denne artikkelen de juridiske prosedyrene som etter en skade i et treningssenter kan undersøkes, kravsfristene, metodene for bevissikring (保全證據) og erstatningspostene (損害賠償).
Ulykken fant sted i et treningssenter i Taichung (臺中) under en markløftøkt (硬舉) under trenerens ledelse. Etter en slik skade er det ikke nok å se bare på at ulykken skjedde i treningssenteret. Man må også vurdere brukerens treningserfaring og helsetilstand, øvelsens art og vekt, trenerens forklaring og ledelse, bevegelsen og reaksjonen på det tidspunktet, årsaksforbindelsen (因果關係) mellom skade og øvelse og dokumentene som underbygger tapet.
Jeg var i denne saken prosessfullmektig (訴訟代理人) for saksøkeren, den koreanske studenten. Tingretten i Taichung (臺灣臺中地方法院) påla den 24. januar 2022 i dommen i første instans i forbrukersak nr. 7 for år 109 (2020) (109年度消字第7號) saksøkte å betale 1.579.589 TWD samt den renten som er fastsatt i dommen.
Deretter meddelte pressen at partene i ankeinstansen hadde inngått et forlik (和解). Den offisielle dommen i første instans sier i seg selv ikke noe om utfallet i ankeinstansen eller om forliksbeløpet; forliket som pressen har omtalt, må ikke leses som en bekreftet avslutning av saken i første instans.
Overskriftene på medieomtalen, nettinnleggene og de juridiske kommentarene om denne saken, gjengitt på bokmål, er følgende. Titlene nedenfor tjener kun til å fremstille innholdet i hver lenke; de betyr ikke at denne teksten selv fastslår kjensgjerningene.
En mannlig student, diskusprolaps etter et markløft på 90 kg… krever erstatning av treningssenteret
Fikk en koreansk mannlig student en diskusprolaps ved et markløft på 90 kg under personlig trening?
Det praktiske ved denne saken er at den viser at ansvaret ikke straks fastlegges ved det at en skade er oppstått i et treningssenter (健身房). Innholdet i sikkerhetsplikten (安全義務) hos tjenesteyteren, den konkrete instruksjonen som ble gitt og tilsidesettelsen av omhyggelighetsplikten (注意義務), årsaksforbindelsen mellom skade og atferd samt skadens omfang vurderes på grunnlag av dokumentene i hver sak. Betingelsene og fristene for straffesaken (刑事) og for den sivile saken (民事) skiller seg likedan, så dokumentene straks etter ulykken må ordnes hver for seg.
Det følgende er alminnelig informasjon til belysning av tvister om skader i et treningssenter i Taiwan; det er ikke juridisk rådgivning om en konkret sak. Den konkrete retten og fremgangsmåten kan variere etter kontraktsforholdet, ulykkens forløp, skadens årsak og grad, partenes atferd, polisevilkårene, de sikrede bevisene og den anvendelige retten.
1. Hvilke juridiske prosedyrer kan etter en skade i et treningssenter i Taiwan undersøkes?
Artikkel 7 i den taiwanske loven om forbrukerbeskyttelse (消費者保護法) bestemmer at virksomheten, når den yter en tjeneste, skal sørge for at tjenesten har den sikkerheten som etter den faglige eller tekniske målestokken på ytelsestidspunktet med rimelighet kan forventes.
Det betyr ikke at virksomhetens eller trenerens ansvar anerkjennes hver gang en skade oppstår i et treningssenter. Det skal sak for sak vurderes hvilken omhyggelighetsplikt som konkret besto, om den er tilsidesatt, om det er en årsaksforbindelse (因果關係) mellom tilsidesettelse og skade, om det er oppstått et virkelig tap, hvilke innsigelser motparten har, og om det er bevis som underbygger hver påstand og hver innsigelse.
Er vilkårene for uaktsom kroppsskade (過失傷害) oppfylt, kan en straffeanmeldelse (告訴) vurderes. Også det sivile erstatningskravet kan undersøkes, men hvilket grunnlag mellom kontraktsansvar, deliktsansvar (侵權行為) og forbrukerbeskyttelsesansvar som gjelder, samt ansvarets omfang, varierer etter de konkrete kjensgjerningene. At det for én og samme ulykke kan undersøkes flere prosedyrer (訴訟), betyr ikke at de alle skal følges, og heller ikke at noen av dem vil føre fram.
2. Hvilke frister gjelder for straffeanmeldelsen og den sivile erstatningen?
Ifølge artikkel 287 i den taiwanske straffeloven (刑法) er forbrytelsen uaktsom kroppsskade i artikkel 284 i straffeloven en forbrytelse som krever anmeldelse for å kunne rettsforfølges (告訴乃論之罪). Ifølge artikkel 237 i den taiwanske straffeprosessloven (刑事訴訟法) skal den anmeldelsesberettigede i prinsippet inngi anmeldelsen innen 6 måneder fra den dagen da vedkommende får kjennskap til gjerningsmannen.
Retten til erstatning fra delikt (侵權行為) ifølge artikkel 197 i den taiwanske sivilloven (民法) opphører i prinsippet hvis den ikke gjøres gjeldende innen 2 år fra det tidspunktet da skadelidte får kjennskap til både skaden og den erstatningspliktige, og også når 10 år er gått siden den rettsstridige handlingen.
De konkrete kjensgjerningene kan likevel gi et annet kravsgrunnlag, for eksempel kontraktsansvar, eller utløse andre regler i Taiwans sivilloven (民法) om når fristen begynner å løpe, løper videre eller avbrytes. Fristen må ikke alene fastlegges etter ulykkesdatoen eller diagnosedatoen; det er sikrere å etterprøve de mulige kravsgrunnlagene og referansedatoene tidlig og for hvert grunnlag.
3. Hvilke bevis skal sikres straks etter ulykken, og hvordan?
For å belyse ansvar, årsaksforbindelse og tap anbefales det å samle ikke bare CCTV-opptak (監視器影像) fra ulykkestidspunktet, men også journalen (病歷) og legeattesten (診斷證明書), kvitteringene for legeutgifter (醫療費用), for transport (就醫交通費) og for pleie (看護費用), meldingene som er vekslet med treningssenteret og treneren, vitneutsagn, leksjonsreservasjonen og fremmøteregisteret, øvelsesplanen og treningsregisteret. Det tilrås, så vidt mulig, å fotografere det tilskadekomne området og tilstanden på ulykkesstedet og å ordne forløpet før og etter ulykken samt innholdet i kommunikasjonen etter dato, så dokumentene senere lettere kan sammenholdes.
Opptak kan etter utløpet av oppbevaringsfristen overskrives eller av andre grunner bli ubrukelige. Derfor kan det overveies å be treningssenteret oppbevare opptakene, i et brev med innholdsbevis (存證信函) eller et advokatbrev (律師函), som konkret angir det nødvendige tidsrommet, stedet og kameraplasseringen. Denne skrivelsen er et praktisk tiltak for å etterlate spor av hva som er anmodet om, og når. Den pålegger imidlertid i seg selv ikke motparten en ny lovbestemt plikt til å oppbevare opptakene og hindrer heller ikke slettingen, og det at opptakene ikke lenger finnes, fører heller ikke automatisk til at retten trekker en ugunstig slutning.
Kan ulykkens omstendigheter oppfylle bestanddelene av en forbrytelse, kan det hurtig anmeldes, for at etterforskningsorganet (偵查機關) kan vurdere om det er et rettmessig grunnlag for beslagleggelse eller sikring. Å anmelde betyr ikke at politi eller påtalemyndighet nødvendigvis vil sikre CCTV, så også dokumentene som parten selv kan sikre, slik som medisinske dokumenter og kommunikasjonsdokumenter, skal samles.
4. Hvilke erstatningsposter kan kreves av treningssenteret?
De erstatningspostene hvis krav kan undersøkes, er følgende. Den faktiske anerkjennelsen og beløpet avhenger av nødvendigheten av hver utgift, årsaksforbindelsen med ulykken, bevismaterialet, ansvarsforholdet og rettens vurdering.
- Legeutgifter: Utgiftene som faktisk er påløpt til konsultasjon, undersøkelser, behandling, legemidler og gjenopptrening bevises ved kvitteringene og journalen.
- Utgifter til pleie eller bistand (看護費用): Om det, sett i lys av skadens grad og behandlingsforløpet, var behov for pleie, og om periode og kostnad er passende, undersøkes med de medisinske og utgiftsmessige dokumentene.
- Transportutgifter: De utgiftene som er nødvendige for å reise til og fra behandlingsstedet, bevises ved reiseoversikten, kvitteringene og lignende dokumenter.
- Tap av arbeidsevne (勞動能力減損): Anerkjennes restskader og en vedvarende nedsettelse av arbeidsevnen, kan det vurderes i sammenheng med medisinske og yrkesmessige dokumenter, uføregraden, yrket og inntekten samt det gjenværende arbeidslivet. Uføreprosenten alene fastsetter ikke erstatningen, og tapet beregnes ikke automatisk frem til pensjonsalder.
- Inntektstap i gjenopprettingsperioden (收入損失): Den perioden der det på grunn av behandling eller hvile faktisk ikke kunne arbeides, og den derav følgende nedsettelsen av inntekten, skal bevises ved lønns-, skatte- og ansettelsesdokumenter.
- Ikke-økonomisk tap (非財產上損害): Oppreisningen fastsettes av retten ut fra faktorer i hver sak, slik som skadens grad, behandlingsperioden, restskadene og partens konkrete omstendigheter.
- Pønalerstatning (懲罰性賠償金): Det finnes en regel hvoretter det i en tvist som loven om forbrukerbeskyttelse finner anvendelse, hvis tapet er forårsaket av virksomhetens forsett, kan kreves inntil 5 ganger det faktiske tapet; ved grov uaktsomhet inntil 3 ganger; og ved uaktsomhet inntil 1 gang det faktiske tapet. Om artikkel 51 i den taiwanske loven om forbrukerbeskyttelse finner anvendelse på saken, og om det faktisk tilkjennes pønalerstatning, og med hvilket beløp, avhenger av rettens vurdering av de konkrete betingelsene og bevisene (消費者保護法).
5. Kan, også når treningssenteret har en ansvarsforsikring (責任保險), erstatningens eksistens og beløp bestrides?
En ansvarsforsikring har betydning. Det at en forsikring finnes, kan være relevant som en mulig kilde til å dekke erstatningen, men anerkjenner i seg selv verken det juridiske ansvaret hos treningssenteret eller treneren og fastlegger heller ikke beløpet som skal betales. Tvister kan oppstå mellom forsikringsgiveren (保險人) og partene om dekningsgrensen og unntaksvilkårene, årsaksforbindelsen mellom ulykke og skade samt nødvendigheten og beløpet av hver erstatningspost.
Særlig kan tapet av arbeidsevne, nedsettelsen av inntekten i gjenopprettingsperioden og det ikke-økonomiske tapet kreve medisinske, inntekts- og yrkesmessige dokumenter eller en sakkyndig vurdering. Beløpet som forsikringsgiveren foreslår, eller som skadelidte krever, blir ikke straks det av retten anerkjente beløpet, og resultatet av vurderingen av uførheten fastlegger heller ikke automatisk erstatningen. I den faktiske fremgangsmåten skal polise og vilkår, innholdet i ulykkesanmeldelsen, forsikringsgiverens svar, behandlingsforløpet og tapsdokumentene undersøkes sammen.
Har du skadet deg på et treningssenter (健身房), er det viktig først å få den nødvendige legehjelpen, å sikre dokumentene som ennå kan sikres, før de forsvinner, og tidlig innhente individuell veiledning om de fristene og prosedyrene som kan finne anvendelse på saken. Forhandling, forbrukerklage (消費申訴) eller mekling (調解), straffeanmeldelse og sivilt erstatningskrav er alle midler som etter saken kan velges, og de er ikke prosedyrer som må følges alle sammen i enhver sak.
Et fall på gulvet i en virksomhet, helseskade ved næringsmidler og en skade ved bruk av en profesjonell tjeneste kan likeledes reise spørsmål om sikkerhetsplikt, årsakssammenheng, tap og bevis. Konklusjonen i en sak om et treningssenter kan imidlertid ikke uendret anvendes på en annen ulykke, så kontrakten, atferden og de anvendelige normene i hvert tilfelle skal undersøkes særskilt.
Se også:
